Oct
Overfladisk dilemma!
Posted in Familien i Botnegaten | 3 Comments »Lurer på om det er verdt det, er det virkelig verdt det? Vi bor sammen (meg og kjæresten min) i annen etg i et hus i byen. Saken er den at vi har lyst til å pusse opp. Mye pga et fryktelig upraktisk kjøkken, og litt pga et mindre pent bad (og det er mildt sagt). Problemet er bare at vi faktisk ikke vet hvor lenge vi vil bli boende her. Det er egentlig mer eller mindre opp til meg. For kjæresten min er det helt greit å bo her, og også helt greit og flytte. <-Relativt enkle vesner. <-Heldige vesner. Så da er det jo opp til meg da. Ja, jeg har jo lyst på barn en dag, ikke imorgen (ehh daah), ikke neste år, og mest sannsynelig ikke neste år der igjen, men kanskje året etter det, eller etter det igjen :-)
Ideelt sett kunne jeg tenke meg en enebolig på plass når vi får en liten kid (<3) Om det skulle poppe ut et lite vesen om ca 3 år, er det jo egentlig litt tullete og ha pussa opp en leil, som man kort tid etter flytter vekk fra. Det å flytte kort tid senere vil kanskje også føre til at det sikkert føles litt demotiverende å pusse opp igjen. Kanskje også første gangen man pusser opp også? Men vi trives jo ganske godt å bo her vi bor. Vi kan jo selvsagt bli boende noen år til å overleve med kjøkkenet, badet og annet småpjuk, og heller eventuelt ta overflate-oppussing. Da vil det jo bli triveligere å bo her, og enklere å selge.
Jeg ønsker meg etterhvert en hage, rett og slett en uteplass! Jeg tenker også at vi er så treige i ræva, så dersom vi bestemmer oss for å pusse opp, så skjer det mest sannsynelig ikke før til sommeren. Vi er da kanskje ferdig til julen 2010, og det er bare kanskje! Jeg vil egentlig veldig gjerne konkludere med at det kanskje er lurt å la vær og pusse opp her, siden vi en eller annen gang i nærmeste fremtid vil kjøpe en enebolig. Jeg føler meg fortsatt usikker. Men det heller mer mot og la vær og pusse opp, om det ikke plutselig skulle bli endringer i “andre” planer. Jeg får gruble litt mer, men uansett så må jeg bare tenke at det egentlig ikke er no stress. Det går som det går, og jeg tar det som det går. Men det er moro å planlegge litt å tenke på sånne ting! Jeg er nok ikke egentlig en spesielt spontan person. Jeg liker at ting er forutsigbart. Men så har jeg den fordelen at jeg er ganske tilvennings og tilpassningsdyktig når jeg først må:-) Det kan i enkelte tilfeller føre med seg litt sutring, men det går fort over, og som regel går det veldig greit :-)
Det kan jo godt hende vi også bare blir boende :-)
